|
Post by Morgan Malm on May 31, 2005 15:48:12 GMT -5
Ännu en favoritförfattare med tre mycket minnesvärda karaktärer i Lord Peter, Bunter och kommissarie Parker. Har nyligen avnjutit radiopjäsen av Whose Body? med Ian Carmichael som lord Peter. Det är en roman jag återkommer till och som jämte Murder Must Advertise och Strong Poison, jag finner särskilt tilltalande. Dessa tre har jag läst om, trots att jag bara för något år sedan först upptäckte Sayers och faktiskt ännu inte har läst alla romanerna. Har fastnat i The Five Red Herrings, där jag finner det omöjligt att hålla reda på alla karaktärer. Återstår även att läsa Gaudy Night och Busman's Holiday. Någon mer beundrare av Sayers?
Morgan
|
|
|
Post by norwoodbuilder on Jun 1, 2005 8:30:24 GMT -5
Beundrare? Nja, jag har lite svårt med hennes böcker faktiskt. Har naturligtvis läst dom många gånger, men hon tillhör inte division 1 om man säjer så.<br>Som kritiker, av tex Conan Doyle, är hon dock väl värd att läsa. Vad jag däremot tycker om är naturligtvis de filmatiserade versionerna som visades på TV för länge sedan. Dom var det lätt att ta till sej. Det jag gillar allra bäst är dock de dramatiserade deckarna. Helst ska det vara med Ian Carmichael. För den som undrar vilka dramatiseringar jag har i mitt arkiv, så följer här en lista:
Busmans Honeymoon Clouds of Witnesses Five Red Herrings The Nine Tailors The Nine Tailors (Gary Bond) Whose Body Whose Body (Gary Bond) Have His Carcass Murder Must Advertise Strong Poison Unnatural Death Unpleasantness at the Bellons Club
(om inget annat angivits, så är det med Ian C. Programmen är i regel runt 2 timmar långa)) Naturligtvis är jag intresserad av att byta till mej det jag inte har. Nån annan samlare därute?
|
|
|
Post by MariaN on Jun 1, 2005 12:25:48 GMT -5
Jo då, det finns fler som tycker om Dorothy L. Sayers. Personligen uppskattar jag henne mest när Harriet Vane är ordentligt på banan. Lord Peter är som bäst han också, när han har henne som, i någon mån, parhäst. Det finns mycket att uppskatta - i mitt fall är det nog det akademiska, kvinnoperspektivet, humorn och "smygsamhällskritiken" som finns här och där. Kamratfesten är kanske inte hennes bästa kriminalroman, men den är en fantastisk roman. Och för att göra skamlös reklam för både mig själv och kära Dorothy så har jag skrivit kapitlet om just henne i den nyutkomna "Tretton kriminella klassiker" Maria
|
|
|
Post by Morgan Malm on Jun 1, 2005 15:40:02 GMT -5
Det ska sägas, att det inte i första hand är intrigen, utan karakäriseringen och miljöerna, som tilltalar mig. Tag första kapitlet av The Unpleasantness at the Belona Club, till exempel, med den härliga klubbmiljön och den bizarra situationen då första världskrigets fasor får en ung man att bryta samman när det uppdagas att hans släkting dött, precis som han själv formulerat det. Djärvt och kusligt bra.
Morgan
|
|
|
Post by christian on Jun 2, 2005 12:06:48 GMT -5
Eftersom jag läser deckare främst för intrigens skull är det rätt självklart vilka av Sayers' böcker jag har som favoriter, nämligen Naturlig död?, De nio målarna och Mördande reklam. Jag tycker också att de tidiga böckerna utan Harriet Vane håller mycket bättre än de rätt så tradiga Vane-romanerna. Av de sistnämnda är den första riktigt bra, den andra är helt OK, och sedan går det raskt, raskt utför.<br> Så för mig framstår det som ett felgrepp att Vane släpades in i Wimsey-serien. Men smaken är ju fårskallig, som dansken sa.
|
|
|
Post by skyggespill on Jun 13, 2005 8:14:40 GMT -5
Intrigen bryr meg ikke stort når jeg leser krim. Men bryr man seg først om sånt, bør man merke seg at Sayers ikke gjentar seg selv slik mange andre krimforfattere gjør; hver bok har et helt nytt plot. I flere bøker tar hun grep som utfordrer både de anerkjente «reglene» for krimintriger, og lesernes forventninger. Sayers skriver ikke «underholdning»; hun skriver «seriøs» litteratur i krimform. Mine favoritter: 'The Nine Tailors', 'Five Red Herrings' og, ikke minst, 'The Unpleasantness at the Bellona Club'. 'Have his Carcass', 'Murder Must Advertise' og 'Clouds of Witness' er også glimrende. Dårlige bøker har hun aldri skrevet – men jeg må si at 'Gaudy Nights' kjedet meg helt til jeg fattet poenget med at «hovmesteren gjorde det»... Harriet Vane er bra i '...Carcase'; ellers er hun nok mest et frieri til kvinnelige lesere og/eller et litt klossete forsøk på å utvide krimromanen med selvbiografi. Dorothy L. Sayers' fortellinger må leses flere ganger, og hun må leses på engelsk! Ganske mye er uoversettelig.
|
|
|
Post by Morgan Malm on Jun 14, 2005 4:39:07 GMT -5
Nej! Jag har ju inte läst Gady Night ännu, och nu fick jag veta vem som gjorde't. Jädrans!
|
|
|
Post by skyggespill on Jun 14, 2005 10:39:53 GMT -5
Når du leser boken, vil du fort se at det ikke finnes noen hovmester i fortellingen...
Ellers synes jeg det er minst like morsomt å lese en fortelling når jeg vet hvem som «har gjort det» – det er jo først da man kan nyte alle forfatterens små tricks!
Det som IKKE er morsomt, er fortellinger der forfatteren går surr i alle synsvinkler og avslører morderen for leseren lenge før detektiven har mulighet til å oppklare saken! Anne Holt, Helene Tursten og Åsa Larsson (i den ene boken jeg har lest av henne) er «mestere» i denne kunsten...
------------- T.B.Hansen
|
|
|
Post by Håkan A on Jun 27, 2005 8:22:41 GMT -5
Läste just "Lord Peter sista fall" och den var väl sisådär. Dels råkade jag "få syn" på mördaren när jag skulle se efter hur många sidor boken hade. (Jag fattar inte riktigt varför jag envisas med att alltid göra detta! Extra varning för att bläddra till sista sidan i böcker av Ellery Queen, eftersom mördarens namn ofta nämns i de två sista orden!) Nåväl, Jill Paton Walsh (som skrivit färdig boken) gör väl ett rätt hyffsat jobb att återskapa Sayers stil och 1930-talets anda. Boken är absolut bättre än Walshs egen "Farlig Samling" från 1993. Det jag saknar är en ordentlig redovisning för vem som skrev vad. Hur mycket skrev egentligen Sayers av den här boken? Någon som vet? När Cornell Woolrichs ej fullbordade roman "Into The Night" kom ut (färdigskriven av Lawrence Block) så redovisades det föredömligt i ett efterord exakt vem som skrivit vad av Francis Nevins.
|
|
|
Post by skyggespill on Aug 29, 2005 5:13:36 GMT -5
Har nettopp lest 'Whose Body?' om igjen. Tidligere regnet jeg den ikke til Sayers' sterkeste romaner – men nå må jeg innrømme at jeg er mer imponert. Ikke minst siden dette er en debutroman.
Fortellingen er bl.a en sammenhengende refleksjon over kriminalgenren og dens forhold til litteratur og samfunn. Den inneholder glitrende parodier på modernistiske fortellerteknikker («stream of consciousness» – Joyces 'Ulysses' var kommet ut året før). Jeg moret meg også stort over scenen med medisinerstudenten, der forfatteren gjør nettopp det lord Peter erklærer at umulig kan gjøres i en kriminalroman. Metalitteratur på høyt plan!
Når det gjelder det «samfunnskritiske», som mange krimlesere setter så høyt, får imidlertid Sayers problemer. Hun var politisk konservativ og høykirkelig religiøs, men samtidig tolerant og skarpsynt. Slikt blir det lett forviklinger av. I 'Strong Poison' er forfatterens alter ego Harriet Vane tilhenger av dødsstraff, til tross for at hun selv ville blitt uskyldig henrettet for mord, om ikke lord Peter hadde grepet inn med sine geniale evner... I 'Whose Body' er det ikke så graverende; det er moderne naturvitenskap som får unngjelde, men på en måte som i alle fall ikke jeg får helt til å henge sammen – enda jeg er svært kritisk til «forskning» av den typen romanens nevrolog bedriver. Spesielt tankevekkende blir det, i ettertid, når slik forskning kobles sammen med samfunnes holdning til jøder (men det kunne jo ikke Sayers forutse).
Men altså: Nok et eksempel på at Sayers' fortellinger avslører nye dybder ved hver ny gjennomlesning. Men for all del: Fortellingene hennes er langt mer krevende enn f.eks. Christies eller Carrs.
-------------- T.B.Hansen
|
|
|
Post by packey on Aug 16, 2006 11:18:54 GMT -5
Jag har läst en Sayers bok-mest för att hon ändå har det cementerade rykte hon har.Jag kollade igenom hennes bibliografi och lite annat.Insåg att De Nio Målarna troligen var en bok av henne man borde läsa.Sagt och gjort-köpte en begagnad upplaga och började läsa.Fortsatte att läsa till boken var slut.Den var alldeles otroligt jättetråkig!! Nu är jag i och för sig föga intresserad av klockringningens alla mystiska krumelurer och takter-men som deckare tyckte jag kort och gott att den sög ganska så ordentligt.Hopplöst utdaterad-med kasst slut(gillar AC mycket dock). Har läst någonstans att Five Red Herrings skall vara något av det mest brillianta som skrevs under the golden age.Den heter väl Villospår på svenska tror jag(för en sak är säker-DS på engelska pallar jag under alla omständigheter inte)-och skall ryktesvis innehålla en särdeles genial lösning på mysteriet,men efter den trista bekanskapen med De Nio Målarna(kändes mera som De NittioNio Målarna när man läste den),så har jag helt enkelt inte lyckats uppbåda tillräckligt med mannamod för att ge mig i kast med YTTERLIGARE en DS. Skall dock försöka under hösten..högst eventuellt!
|
|
|
Post by Håkan A on Aug 17, 2006 3:46:52 GMT -5
Packey: Jag tror de flesta deckarkännare är någorlunda ense om att "Mördande reklam" är den Sayersbok som är lättillgängligast. Om jag minns rätt är den också skriven under en ganska kort tid. Så ska du pröva Sayers igen, så välj den!
Sayers är betydligt "jobbigare" att läsa än Christie, fast å andra sidan är hon en långt bättre författare. Å andra sidan är Christie en bättre deckarförfattare!
|
|
|
Post by packey on Aug 17, 2006 4:34:20 GMT -5
Gick inte den på TV när jag var jätteliten? Nått med en spiraltrappa?
|
|
|
Post by Håkan A on Aug 17, 2006 4:53:40 GMT -5
He he, jag vet ju inte när du var "jätteliten" ;D, men visst har den gjort för TV med Ian Carmichael (som fortfarande lever och är aktiv som skådespelare 86 år gammal!) i huvudrollen 1973. Sändes väl troligen i Sverige 1974 eller 1975. Carmichael spelade för övrigt denna roll i fem olika serier: Clouds Of Witness 1972 The Unpleasantness At The Bellona Club 1972 Murder Must Advertise 1973 The Nine Tailors 1974 Five Red Herrings 1975 Samtliga dessa finns utgivna på DVD i England (utan textning ) Även de tre senare TV-serierna med Edward Petherbridge i huvudrollensom Lord Peter Wimsey finns utgivna på DVD i England: Strong Poison (1987) Have His Carcase (1987) Gaudy Night (1987) Ingen textning på dessa heller tyvärr.
|
|
|
Post by skyggespill on Mar 6, 2007 5:33:25 GMT -5
Jeg har ikke sett noen av seriene, men jeg undrer meg over om det er mulig å dramatisere en så «litterær» forfatter som Sayers, uten at det blir pinlig forflatende. Romanene hennes er oppvisninger i litterære teknikker og utforskninger av krimgenren, med lag på lag av referanser til andre forfattere og fortellinger – fra Edgar Wallace til James Joyes. En TV-serie må nødvendigvis bli noe helt annet.
I farten kan jeg bare komme på Morse og Poirot (med Suchet) av TV-serier som makter å skape en «verden» som kan måle seg med de litterære foreleggene.
|
|